Dei slektsprogramma vi har prøvd,
har mange ulike utlistingsformer og statistikkar, men det er
utruleg vanskeleg å finna fram til bestemte personar dersom du
ikkje skriv namna slik dei er ført inn i arkivet. Leiter du
etter Bertine Kristensdtr og du ikkje er klar over at ho
eigentleg heitte Anne Bertine og difor er ført slik, finn du ho
ikkje. Eit anna problem er at programma er lite fleksible med
omsyn til skrivemåten på namn. Det burde vore fleire alias,
dvs. plass til fleire skrivemåtar som alle var søkbare.
Programmet oppfattar ikkje at Ivar, Iver, Ifuer o.l kan vere
same namnet. |
|
Alle kvinner er førte med
jentenamnet, sjølv om dette kan skape vanskar når du bare veit
namnet vedkomande er gift til. Personar født før ca. 1850 er
ført med farsnamnet som søkbart etternamn og, oftast, namnet
på garden der vedkomande er født. Etter gammal skikk, var
førenamnet og farsnamnet det eigentlege namnet på ein person.
Gardsnamnet var nærast ei adresse, og skifte etter kvar gard
vedkomande budde på. I arkivet har vi likevel stort sett brukt
namnet på garden der personen er født som «adresse».
Ole Iversen blei født på Stuestøl ca. 1690 og er ført i
arkivet som Ole Iversen Stuestøl. Så lenge han budde på
Stuestøl var dette også namnet hans. Då han seinare flytte
til Bjørndalen skreiv han seg for Ole Iversen Bjørndalen. Skal
du finne denne Ole, søker du på Ole Iversen. |
|
Vi har bruk Oddleif Lian sin
«standardiserte» skrivemåte for namn frå før ca.
1900. Ola, Oluf o.l. er alle førte som Ole. Ivar, Ifver er
ført som Iver. «Standardiseringa» gjeld også for
gardsnamna. |