Det lukter godt av grana. Torstein Johannessen nyter godlukten fra et grantre som i nær fremtid skal klippes og grenene buntes for å sendes til kosmetikkindustrien på Østlandet. Det er en spesiell saft i baret som brukes i kosmetikk.

Vi må bare være enig. Lukten er god. Purpuredelgrana fra Spind kan bli starten til noe langt mer dersom man følger opp med produksjon av denne grantypen. Skog kan være noe langt mer enn tømmer og ved. Juletre, produksjon av pyntegrønt og granbar til kosmetikkindustrien er nisjer som kan gi gode ekstrainntekter.

Arealer nok

Innen Farsund kommune, og for den saks skyld hele i Vest-Agder, er det gode klimatiske forhold for produksjon av både juletre og pyntegrønt. Det ligger betydelige ledige arealer på nedlagte gårdsbruk og på bruk som er i drift, som med fordel vil kunne benyttes til produksjon av vekster som i dag blir import fra blant annet Danmark. At Norge er et marked for danske juletrær er egentlig et paradoks.

Det er ikke de store arealene som skal til for å sette i gang produksjon av juletre og pyntegrønt. Omfanget bestemmer man selv etter de eiendomsforhold man rår over. Torstein Johannessen på Dåreid i Spind har vist at det er ikke den store skogen som skal til, bare man utnytter den godt. Men man må ikke falle i den fristelse å tro at man får et pent juletre eller pyntegrønt av høy kvalitet ved å plante trærne og la naturen gjøre resten. Det er viktig at man steller træne, at man fra tid til annen går gjennom skogen med saksen og klipper bort det som skal bort. På den måten kan man påvirke både eksteriøret og kvaliteten. Og så er det god terapi, sier Torstein Johannessen som er en av dem som virkelig trives i skogen. Det gjør ogse lederen av Vestre Vest-Agder juletre- og pyntegrøntlag Magne Abrahamsen fra Lista. Sammen besøker vi et av de tre feltene til Torstein Johannessen på farsgården i Spind.

Gran og furu

Vi passerer nordmannsgran som er ettertraktet som juletre, det samme gjelder bergfuru og korea-edelgran. Sistnevnte er meget spesiell med fine kongler. De to fagfolkene diskuterer detaljer og hvordan man kan bidra til å forme trærne. Til og med fargen kan man gjøre noe med, ved å føre inn nitrogen i rotsystemet. Virkningen er ikke permanent, men den er der til over jul.
Prisen er nok noe høyere på de peneste juletrærne. Men folk er villig til å betale for kvalitet, for et pent tre. Dertil kommer at folk skal ha mer enn ett juletre. De skal også ha juletre på barnerommet og på gårdsplassen. Det vil også etter hvert bli behov for mindre juletre i potter, noe eldre mennesker foretrekker. Det viser bare at det er muligheter for den som vil sette igang produksjon.

Plant samtidig

Syv til 12 år tar det å få opp en juletrebestand. Men man bør passe på å innrette seg slik at man kan hugge og plante samtidig slik at man får en jevn produksjon over tid. Med tilgang på planter fra Lyngdal planteskole er ikke det noe problem. For en del er tilbake ble de satt ut en mengde bartreplanter i distriktet. Det ble plantet, men sjeldengjort noe mer. Gran og furu ble overlatt til sin egen skjebne, bortsett fra litt tynning av og til. Men ikke noe regelmessig skjøtsel av skogen. Nå blir den etter hvert hogstmoden. Det hogges adskillig tømmer i Farsund kommune, som også er på vei til å bli en skogskommune. Interessen for stell av bede lauvskog og barskog er tydeligvis på vei oppover. Lauvskogen er verdifull. Det er sagbruk som blant annet kjøper bjørk for skæring og videresalg til folk som driver med treskæring. Den rette bjørka er verdifull til dette formål, som den også er det til annen bruk innen trevareindustrien og byggebransjen. Lauvskog er mer enn ved.

Magne Abrahamsen presenterer skiver av bjørk som kan anvendes i ulike sammenhenger . Han har spesielle pakninger med pyntegrønt og kongler som man har planer om å omsette. Nisjeproduktene som juletre og pyntegrønt har det ikke vært den store interessen for blant det store flertall gårdbrukere eller eiere. Danskene har sett muligheten, og foran jul selges det importerte juletre i det skogrike Norge. Markedet for juletre og pyntegrønt er voksende nedover i Europa. Det har danskene notert seg, her har også norske produsenter store muligheter. Etterspørselen etter edelgrantyper som juletre er økende, også lokalt.

Mange muligheter

Lederen av Vestre Vest-Agder juletre- og pyntegrøntlag, Magne Abrahamsen, ser mulighetene. I fjor ble det innen lagets område omsatt omkring 100 tonn pyntegrønt til en førstehåndsverdi av omkring en million kroner.

Det er flere vekster eller produkttyper, om man vil, det ligger betydelige muligheter i. Det gjelder sypress i ulike varianter, tuja, kristtorn, furu og gran, pil, vill einer, never, lerkekvister med kongler, pors, for å nevne noen arter som det ligger penger i å dyrke.

Pyntegrøntproduksjonen er et alternativ som supplerende duksjon til tradisjonelt bruk. Utviklingen av pyntegrønt som spesialproduksjon eller tilleggsnæring kan bidratil økt sysselsetting og sikring av eksisterende arbeidsplasser. Øker for eksempel nyplantingen av juletrær med fem millioner innen syv år, vil førstehåndsverdien øke med omtrent 250 millioner kroner i løpet av de neste 15 årene.

Det europeiske markedet kan i følge danske beregninger ta imot 30 millioner trær av høy kvalitet til relativt høy pris. Danske produsenter tar mål av seg til å dekke 50 prosent av dette markedet.

Av klippegrønt kjøper norske forbrukere bare ti prosent av det danske forbrukere gjør. Det kan derfor være et betydelig potensiale i bearbeidelse av det norske markedet for å få økt forbruk av bar til dekorasjonsformål. Det er viktig å finne frem til hvilke produktgruppe man vil satse på. De klimatiske forhold på denne del av kysten er velegnet til gran- og furuproduksjon. Klimaet gir grunnlag for høy kvalitet.

Forbruket av alle sorter friskt og behandlet klippegrønt antas å være ca. 750 tonn, hvorav ca. 460 tonn importeres. Her ligger muligheter til å tjene mer og redusere importen.

Kristtorn peker seg ut som en interessant snittegrøntkultur, siden Norge er det skandinaviske land som har best dyrkningsforhold for denne arten. I dette distriktet er det ganske meget av den.

Magne Abrahamsen mangler ikke visjoner når det gjelder øket produksjon av pyntegrønt i vestre del av Vest-Agder. Det betyr ikke at han anbefaler å ta dyrkningsjord til denne kulturen, men å utnytte de ledige og uproduktive arealene. Torstein Johannessen begynte å plante i en myr. Det tok litt tid før han fikk produksjonen skikkelig igang, men nå har han passert overgangsfasen og ingen kan se at det engang var en myr der, og gran og furu trives meget bra. Men utvalget av bonitet er for mange langt bedre.

Økt omsetning av norskprodusert pyntegrønt på det norske marked og en betydelig større produksjon med tanke på eksport, er mål Magne Abrahamsen og medlemmene i laget arbeider mot. Men det betyr at flere må bli interessert i denne produksjonen, som er mest arbeidskrevende på de tider av året da tradisjonell gårdsdrift krever minst arbeidsinnsats. Også er det som Torstein Johannessen sier, god terapi å vandre i skogen, klippe litt og se utviklingen.

Pyntegrøntproduksjon er definert som skogbruk og faller således inn under skogbrukets regler og ordninger i forvaltningssammenheng. Også det er noe å ta med seg.

(Henvisning fra framsida av Farsunds Avis:) Gode dufter i Spind Det dufter godt av purpuredelgrana i Spind. Om ikke lenge skal Torstein Johannessen klippe og bunte den for bruk i kosmetikkindustrien på Østlandet. Dette er bare ett eksempel på hva man kan få ut av skogen, når man satser på nisjeprodukter. Skog er mer enn tømmer og ved. Juletreproduksjon og produksjon av pyntegrønt er en side av skogbruket som har fremtiden for seg. Det kan bli en meget god tilleggsnæring for den som har et skogstykke eller utmarkstykke som kan benyttes. Skikkelig godlukt er det i denne edelgrana i Spind, som Torstein Johannessen skal klippe og sende til kosmetikkindustrien.